av Thor A. Wiersdalen
Idrettslaget ble stiftet 15. februar 1931 med 25 medlemmer. Yngvar Sundsåsen ble valgt til formann på generalforsamlingen 12. mars. Samme vinter arrangerte idrettslaget hopprenn i bakken på Kokkersvold. Her deltok 21 medlemmer. Dommere var lærer Solgård og Yngvar Sundsåsen. Egil Roheim og Rolf Langangen var målere. Premiene ble utdelt på lokalet og bestod av sølvpokaler.
Våren 1931 holdt laget sitt andre arrangement. Denne gangen ble det avholdt terrengløp med start og innkomst ved lokalet. Ni mann deltok i den 4 km lange løypa. Jacob Sundsåsen vant med tiden 17.30 min. Premiene var også denne gang sølvpokaler.
Sommeren 1931 får laget sin første innbydelse. Den kom fra «Hauken», Oklungen, om deltakelse i friidrettsstevne. Til Oklungpri ble det sendt 5 mann. Asle Sundsåsen vant 3000 m med tiden 13.41.1 min. og kule med 9.68 m. -Trygve Solli stilte opp i høyde og vant med 1.43 m.
Den første fotballkampen til laget ble holdt på «Blåmyr» 24. oktober 1931 mot «Hauken». Langangen vant 4-2 og dommer var Nils Svensson.
19. desember 1931 ble den andre generalforsamlingen i lagets historie holdt. Arne Bråthen ble valgt til formann.
Det neste året, 1932, ble preget av stor aktivitet. Laget arrangerte terrengløp, fotballkamper og marsjkonkurranse over 14 km. LIL-medlemmer deltar i to terrengløp og det blir spilt fotballkamper mot «Hauken», Eidanger og Kjose.
Som formann for 1933 valgtes Henry Stavdal. Det valgtes en komité for vinteridrett og en for fotball. Banesjef ble Håkon Larsen. 26. mars dette året arrangerte LIL sitt første skøyteløp på fjorden. 18 løpere deltok. Som premie ble satt opp en stor vandrepokal av skøyteinteresserte i bygda.
Onsdag 26. april 1933 besluttet styremøtet å opprette en egen fotballkomité og senere vedtar medlemsmøtet å leie areal av Hans Nøklegård til fotballbane med årlig avgift av kr. 100,-.
2. pinsedag arrangeres terrengløp, og i løpet av sommeren spilles i alt 7 fotballkamper, med største seier 5-1 mot «Hauken» og største tap 0-8 mot Eidangers B-lag.
Vinteren 1934 ble det igjen arrangert skøyteløp med en mengde tilskuere. I 1935 inviteres «Bjørk» i Bjørkedalen til pokalkonkurranse i terrengløp gom må vinnes tre ganger. Første gang vant «Bjørk».
Eidanger herredsstyre bevilget i 1936 kr. 300,- til skibakke i Langangen. En startet med å opparbeide skibakke i Kopledalen. Samme året arrangeres skirenn både på Kokkersvold og på Langmyr.
Årsmøtet i 1937 viste et elendig fremmøte med kun seks medlemmer. Pokalkonkurransen i terrengløp mot «Bjørk» ender med at LIL vinner annet napp i den oppsatte pokalen. Det holdes også dette året skirenn på Langmyr.
Bygdas skøyteinteressertes vandrepokal vinnes for tredje gang og til odel og eie av lagets skøyte-ess, Olaf Andersen, 9. februar 1938. Skøyteløpet samlet både stor deltakelse og stort publikum. Premiene ble utdelt på lokalet med etterfølgende dans.
Formann i 1938 var Jacob Sundsåsen. Dette året valgte en å opprette en egen guttegruppe, for medlemmer under 16 år. Kontingenten for disse ble satt til 25 øre pr. år. Samme år velges en komité bestående av Jacob Sundåsen, John Wiersdalen og Egil Roheim for opprettelse av et miniatyrskytterlag innen LIL. Som kjent ble det et eget lag. Prøver for svømmeknappen ble avholdt og en stikker dette året opp Langmyrbakken som leies for kr. 20,- pr. år. Prøven til svømmeknappen ble holdt i iskaldt vann. 13 personer våget seg ut i vannet etterat lærer Solgård holdt et foredrag utarbeidet av svømmeforbundet. 75 personer var tilstede under foredraget.
Årsmøtet i 1939 beslutter at laget skal opptas i Telemark Skikrets. 3. februar 1940 vinner Asle Sundsåsen Langangens desidert første kretsmesterskap i langrenn klasse B. Pors arrangerte KM i Porsgrunn Vest. Asles fine prestasjon resulterte i opprykk til klasse A for sesongen 1940/41.
En rekke arrangementer ble avholdt i 1940 og 41. Det ble arrangert treningslangrenn over 9 km fra skoleplassen 4. februar 1940 og 9. mars 1941 arrangerte en første kombinertrenn.
22. mars 1940 avholdtes siste generalforsamling på fire år. Styret i krigsårene bestod av Borgar Stamland, Eugen Lønnebakke, Asbjørn Langangen, Reidar Kristiansen med Jacob Sundsåsen som formann.
Lagets andre kretsmesterskap fikk også Asle Sundsåsen 11. februar 1940 over 30 km langrenn i Oklungen.
Også i krigsårene var det idrettsaktivitet. 25. februar 1945 ble det arrangert illegalt hopprenn i Langmyrbakken og 18. februar samme året samlet et illegalt langrenn på Sundsåsen over 200 tilskuere!
Første medlemsmøte etter frigjøringen ble holdt 26. mai. Her ble det nedsatt en komité for opparbeidelse av Langmyrbakken og hovedsaken på møtet var en eventuell overtakelse av ungdomslagets lokale. Styret gikk inn for overtakelsen og overdragelsen ble formelt vedtatt på møte 17. juni 1945. LIL fikk sitt første klubblokale. Formann dette året var Hilmar Køller.
1945 ble et aktivt år for laget. Om sommeren er lokalet på dagsorden. En besluttet å reparere tak og gulv og en vegg skulle fjernes for utvidelse. En byggekomité utnevnes og på høsten var byggeplanene ferdige. Et svømmestevne ble holdt fra Halvarpskjæret med innkomst ved brua. Senere avholdt laget terrengløp med start og innkomst på Sundsåsen. Fem fotballkamper ble spilt, blant annet et kamp med LIL’s old boys mot LIL’s A-lag på Blåmyr. A-laget vant 12-3.
28. oktober arrangerte LIL skogsløp i kretsens regi med 89 starter.
I 1946 var LIL med i 3. divisjon fotball. Laget spilte 12 kamper med 2 seire og 1 uavgjort. Trener var Borgar Stamland som blant annet redegjorde for spill og trening på et medlemsmøte. Det ble bestemt dette året å starte med opparbeidelse av idrettsplassen på Nøklegård. I februar arrangerte laget kretshopprenn med 59 starter, og om høsten ble et skogløp arrangert. Hver onsdag var det friidrettstrening. – Fotballguttene bestilte i oktober 13 gule fotballtrøyer.
Flere sosiale aktiviteter ble arrangert av LIL i 1947. 1 januar holdtes juletrefest for 90 barn og 50 voksne og i mars hadde en kostymerenn i Kopledalen. En weekend-tur til Jomfruland ble arrangert i juli. Dette ble et godt miljøtiltak. 25 deltakere dro avgårde i Erik Eriksens fiskeskøyte.
På fotballbanen på Nøklegård ble det nedlagt en stor dugnadsinnsats. Banen på Sundsåsen ble ikke lenger leiet.
Av idrettslige aktiviteter må nevnes at et militærlangrenn med skyting ble vunnet av Langangen. Konkurransen var en lagkonkurranse med idrettslagene i HV-område 1702. Konkurransen ble arrangert av Hei og Asle Sundsåsen vant individuelt, men Thorsten Langangen hadde beste langsrennstid. I mars måned ble det arrangert kretshopprenn på Langmyr med lite publikum, idet det var feltskyting på fjorden.
Sist i september arrangerte LIL skogsløp med over 40 starter. Første gang LIL drev med håndball var i 1947. Laget hadde et damelag som trente på skoleplassen. Det var ingen serie den gang og interessen holdt seg i bare to år.
Økonomien i laget var dårlig på denne tiden. Regnskapet balanserte i 1948 med kr. 4.541,29. Mange penger gikk til oppussing av lokalet. Det skulle males innvendig og hvert medlem ble utliknet med, 1 kilo maling til en verdi av kr. 5,-. Laget hogg tømmer som det hadde fått av skogeierne i Langangen. Tømmeret skulle skjæres og høvles til gulvbord. Også i 1948 ble det arrangert kretslangrenn og langrenn med skyting om Hygen-statuetten.
Asle Sundsåsen gjorde en spesielt fin innsats i langrenn i 1949. Han fikk tre førstepremier og en tredjepremie i Telemarksmesterskapet.
De første årene på 1950-tallet ble aktive, idet en fikk problemer med fotballbanen og en stor utvidelse av lokalet ble planlagt. I 1953 fikk lokalet betegnelsen «idrettshuset». En startet oppussing, og planene gikk ut på å rive det gamle vedskjulet og i stedet føre opp et tilbygg. Dette skulle inneholde kjøkken, garderober og dusjer. Det ble søkt Eidanger kommune om bidrag, og hele kr. 10.000,- ble bevilget. Høsten 1955 begynte sluttarbeidene på idrettshuset. 11952 var ny eier av fotballbanen ikke interessert i å fornye leiekontrakten. Gårdeieren ville ha vei over banen. Idrettslaget tilbød seg å opparbeide ny vei og betale skyldig leie. Gårdeieren fremsatte sitt eget forslag om at laget måtte betale kr. 100,- pr. år med tilbakevirkende kraft til 1945. En oppnådde ikke minnelighet om dette.
På idrettshuset ble det vist film av Norsk Bygdekino og Kinosentralen hver tredje uke. Dette ble en god inntektskilde for laget.
Damegruppa ble reorganisert i 1952 og det ble bestemt at laget skulle få mørkrøde klubbgensere med hvite border.
Første del av 1950-årene ble det arrangert flere langrenn, og 14. oktober 1953 ble KM i skogsløp arrangert. 28. februar 1954 skulle LIL arrangere kretslangrenn, men måtte avlyse på grunn av kolossalt snøfall og en maktet ikke å gå opp løyper. Samme år hadde ungdomsgruppa tidligere holdt hopprenn i Kopledalen. – Dette året ble Tobias Abrahamsen kretsmester i 17 km langrenn klasse D.
På årsmøtet 28. desember 1957 forelå det forslag fra Tor Kåsa om å opprette et eget ungdomsstyre innen idrettslaget. Forslaget ble vedtatt og ungdomsgruppas første formann var Tor Kåsa. Idrettslaget ble nå faktisk delt i en hovedforening og en ungdomsgruppe. Denne delingen fortsatte helt fram til 1974, da idrettslaget fikk egne grupper.
Ungdomsgruppa med Tor Kåsa i spissen som dyktig administrator, trener og utrettelige innsats gjør seg nå gjeldende både i Telemark og etter hvert også på det norske idrettskartet. Denne fargerike og resultatorienterte perioden i Langangen idrettslag varte til midt ut i 1960-årene. Selve gullalderen i ungdomsgruppa som hovedsakelig drev med friidrett, kom i begynnelsen av 1960-årene. Det var svært mange på trening, og en opprettet en mengde stimulansepremier både for trening og resultater. Norgesrekord ble belønnet med et par piggsko. Første kretsmestere i friidrett kom i 1957 ved Sveinung Leerstang som vant med 1.28 m i høyde uten tilløp og Gerd Johansen med 0.89 i samme øvelse. I dette innendørs-mesterskapet fikk Langangen 2 gull, 6 sølv og 4 bronse. I 1957 ble også Tor Kåsa valgt inn som styremedlem i Telemark Friidrettskrets. Også en ny bragd ble notert for laget i 1957, idet Asle Sundsåsen som førstemann i laget fikk idrettsmerkestatuetten.
I 1958 stilte Langangen tre guttelag i 2. divisjon i friidrett, og førstelaget var det eneste fra Telemark som kvalifiserte seg til 1. divisjon. Året etter vinner jentene serien med det største antall poeng som til da var oppnådd.
22. februar 1960 ble NM arrangert i Sandefjord. Her fikk Langangen to gullmedaljevinnere, idet Anne Borgestad og Torgunn Hansen delte førsteplassen med 2.68 m.
Langangen tok i utendørs-kretsmesterskapet i 1961 23 gullmedaljer, 20 sølv- og 28 bronsemedaljer. Dette vakte oppsikt landet rundt.
Vinteren 1964 deltok Thor A. Wiersdalen i junior-NM i Trondheim. Han tok med seg to gullmedaljer hjem til Langangen. I høyde uten tilløp oppnådde han 1.66 m og i lengde uten tilløp fikk han 3.32 m.
Ungdomsgruppas beste år kom i 1964, og muligens i hele lagets historie. Anders Lønnebakke, Per-Ivar Karlsen og Thor A. Wiersdalen var alle med i juniorlandskamper for Norge. De satte alle flere kretsrekorder og de var blant de beste i Norge i sine øvelser. Thor A. Wiersdalen fikk som første mannlige friidrettsutøver fra Telemark, Norges Friidrettsforbunds gullmerke, etter å ha satt to nye norske og en nordisk juniorrekord i sprang uten tilløp. I KM dette året fikk Langangen 76 medaljer.
Men så ebbet den store interessen ut, lederne gav seg og utøverne flyttet ut.
I 1967 startet fotballen opp igjen etter mange års pause. Første året stilte A-laget i 5. divisjon og oppnådde 2 poeng. Fem år skulle det gå før laget fikk et kretsmesterskap. Langangen vant juniorserien. Samme år kvalifiserte A-laget seg til den nye 5. divisjon. Fram til 1978 rykket A-laget opp og ned fra 5. til 6. divisjon. Fram til 1977 hadde fotballen vanskelige baneforhold, men nevnte år ble den nye grusbanen tatt i bruk. Banen ble innviet ved en kamp av B-laget og Gunnar Abrahamsen laget første målet. I 1980 endte laget på en 6. plass i 5. divisjon.
I 1972 startet laget også opp med håndball, og allerede i 1975 hadde en tre lag som stilte i seriene.
Annie Sandersen, Trine Kristiansen og Ivar Abrahamsen har deltatt på kretslag i håndball. – I 1981 vant damelaget 7. divisjon.
14. november 1981 hadde laget 50-års jubileumsfest, og denne historiske oversikten stopper ved dette året. I løpet av disse årene har laget hatt atten formenn med Hilmar Køller som formann i tretten år.
Thor A. Wiersdalen